litt fra tankeboksen min:-)

skriver litt om livet mitt nå og hva jeg tenker om det med å ha det bra med seg selv:-)

Jeg har ikke så mye fokus på gutter og det synes jeg er herlig. Jeg trives som singel og funnet ut av hva som betyr mest for meg i denne perioden jeg er i nå.

forholdet mellom meg, mamma og pappa er blitt mye bedre den siste tiden. Vi blir ikke så sure på hverandre og vi ser hverandre mer nå enn det vi gjorde før. Det er lettere for meg å inkludere dem inn i mitt liv og fortelle dem ting som skjer i livet mitt, det er egentlig veldig godt.

Alt er bare bra nå. Selv om jeg i perioder kan ha ned turer så kommer jeg meg fort opp igjen. Grunnen til det er at jeg nå har blitt bedre kjent med meg selv og hører på kroppen min og magefølelsen min når ting begynner å gå nedover. Og grunnen til det er fordi jeg har det bra med meg selv. Jeg aksepterer meg selv mer, tryggere på meg selv og er stolt av den jeg er og dit jeg har kommet i livet.

Jeg tror at den beste lykken finner du i deg selv, selv om man kan finne lykken med andre. For å finne lykken med andre må du først ha funnet lykken med deg selv, og der er jeg på god vei.
Før så trodde jeg at det ikke var så viktig å akseptere seg selv og være fornøyd med seg selv. Men det kan jeg virkelig si med hånden på hjertet at det er kjempe viktig. Det er så mye motstand i livet og mennesker som bryter deg ned og mennesker som kommer og går. Men en ting man aldri kommer unna er seg selv, verken hvordan man har det eller føler seg. Det er viktig å kjenne seg selv og finne taktikker for å klare seg i livet. Har man et godt selvbilde er det vanskeligere for folk å tråkke deg ned og si slemme ting om deg. For det er ikke andres bekreftelser du trenger, men faktisk din egen. Ingen kjenner oss bedre enn det vi kjenner oss selv, og takk gud for det

Happiness is like a butterfly; the more you chase it, the more it will elude you, but if you turn your attention to other things, it will come and sit softly on your shoulder.

Who loves me more than my friends and family? my self:-)

jobben min:-)

Jeg har lyst til å skrive litt om den jobben jeg har nå. Som dere kanskje leste tidligere i bloggen så hadde jeg fire jobber men nå har jeg trappet ned til en jobb og den er på 85.9 %. Gått inn i vikariat til en som er sykemeldt.

Det er en kjempe spennende jobb.
Kanskje jeg burde nevne hva jobben er? Jo det er et avlastningshjem for syke og mindre sosialt fungerende barn og unge voksne mellom ca 10år-22år. Det er kjempe spennende og gøy. Jeg lærer så mye hver dag og ingen dager er like, herlig. Og prikken over i’en er at det er mange flotte herlige kollegaer jeg jobber med. Vi kommer så godt overens og det er kjempe god stemning med mye humor.

Selv om det er en topp jobb så er det krevende. Det er krevende fordi man jobber med barn som ikke kan uttrykke seg verbalt, noen av brukerne bruker tegn. De har sine egne tegn, så det var veldig krevende i begynnelsen å lære seg alle tegnene dems + at mange av tegnene kan stå for forskjellige ting. Når de ikke blir forstått så utagerer de ved å tisse på seg, lugge, klype, slå og bite. Heldig vis så er det ikke så ille og ofte det skjer hvis man er i forkant før ting skjer.

Jeg ser på den jobben jeg gjør som givende og god for brukerne. Jeg husker at før så syntes jeg så synd på syke barn, men det synes jeg ikke lenger. Med tanke på at de har det faktisk ganske bra. De lager god lyder, ler og koser seg masse når de er hos oss. Brukerne og foreldrene til brukerne er heldige som bor i Norge og har det avlastnings tilbudet vi har. Hvis man tenker etter så er det mange land som ikke har dette tilbudet.

Min kjære Julie

Jøss nå er det lenge siden jeg har blogget. Kanskje på tide å oppdatere den litt nå:-).

Hm were to start?

Det har vært noen tøffe siste mnd. Mitt første og kjæreste gud barn på 3 år har fått leukemi også kalt blodkreft. Det var veldig tøft og trist å få høre den dårlige nyheten fredag den 13. November 2009. Men heldig vis så har hun klart seg bra og er en sterk, nydelig og tøff jente. Hun forstår mye om den sykdom og det er så gullig å høre på når hun snakker om de dumme kreftcellene i kroppen som skal ut av kroppen. Julie som hun heter er bare så nydelig, hun er nydelig med hår og uten hår. Julie er som en søster for meg som jeg er utrolig glad i. Og foreldrene til Julie er bare helt fantastiske. De inkluderer Julie i det som skjer og gjort henne trygg.

(bildet er av meg,Aurora og Julie)