Hvorfor skal jeg være en annen når det bare er jeg som er Gloria?
Alle mennesker er forskjellige, har forskjellige interesser, hobbyer osv. Er det ikke det som gjør hvert enkelt menneske interessante og spesielle? Tenk så utrolig kjip verden hadde vært hvis alle mennesker hadde vært like, huff ikke noe ønske drøm ass.
Det jeg prøver å si er at vi må være fornøyde med den vi er, vi må ikke være like alle andre for å bli akseptert. By the way hvis man aksepterer seg selv for den man er og slik man ser ut så er det mye lettere for andre å akseptere deg. Har du noen gang tenkt over at kanskje noen mennesker skyver seg selv bort fra det sosiale fellesskapet med andre fordi de ikke aksepterer seg selv. Det har ikke alltid med at samfunnet ikke aksepterer han/hun.
Man kommer såååå mye lenger med å akseptere seg selv. Når du aksepterer deg selv så har du mye lettere for å ta i mot ris og ros uten å bli usikker eller nøle.
Aksepterer man seg selv så er det mye lettere for en annen å gi deg ros. Når enkelte får ros så sier de; slutt å tull a. Da må man faktisk ta det i mot og si takk og tenke at den personen som gir deg ros sier det fordi hun mener det. Folk sier ikke ting bare fordi de må eller for å være snille.
Hvis man aksepterer seg selv er det også lettere å ta i mot ris. Fordi når man da får ris så vet man at personen som gir deg ris ikke går på deg som person når den gir ris, men på det du har gjort, sagt eller ikke gjort. Når du får ros så skal du ikke ta det helt inn på deg å la det ødelegge deg. Er man sterk og aksepterer seg selv lar man ikke ris ødelegge enn. Vi lever i en verden der vi får ris og ros nesten hver dag. Det er opp til oss å lære oss om åssen vi skal ta i mot ris og ros. Det å akseptere oss selv er det eneste skjoldet som beskytter oss fra alt det verden kaster på oss.
Jeg aksepterer meg selv slik jeg er og ser ut, ingen andre enn meg er den jeg er. Og det er jeg veldig glad for:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar