Denne uka(uke 43)

Huff denne uka har gått i ett:-P

For de som ikke vet det, så fikk jeg begge jobbene jeg søkte:-).
Den ene i Asker og den andre i Røyken:-)

Så denne uka har jeg vært på opplæring på jobben i Røyken. det har vært veldig spennende og gøy, men også litt små skummelt pga diagnosene til de jeg jobber med.

I morgen fredag skal jeg på opplæring på den jobben i Asker, gleder meg:-)


Akuratt nå så har jeg faktisk 4 jobber.

• avlasterjobb
• Røyken jobbem
• Asker jobben
• gammlehjem jobben

men jeg kommer nok til å si om den jobben på gammlehjemmet pga at det faktisk ikke er innen for det jeg er utdannet.

Jeg trives best når jeg jobber. for da går tiden fortere, møter nye mennesker, lærer mye nytt, for utfordringer man kan vokse på og mye mye mer:-)

gud barna mine<3

Julie mitt andre gud barn----->

Livet er herlig<3>

<---Meg og Aurora<3

Jeg var i dåp søndag 18/10 til en nydelig jente som heter Aurora. Jeg har fått være så heldig og være Fadder/gud mor til Aurora.

Aurora er en utrolig nydelig liten jente. hun klager lite og gråter lite. hun var så flink i kirken og ved middagen.

Jeg er også fadder/gudmor til storesøsteren til Aurora:-)

Hun heter Julie og er også jordens herligste store jente:-)

Hun er 3år og er kjempe flink til å snakke og gjøre masse andre ting.

Jeg er så stolt av begge gud barna mine<3

beste fav make up produkter<3

Me like<3

Høsten kommer:-)

En flott dag i Drammen by:-) fantastisk å gå tur der assa:-). Gå tur, ta med kamera, noe varmt å drikke og kose snakke. hadde vært hygglig å gjøre med noen venner:-)

Denne uka

De siste dagene har vært helt topp. På tirsdag fikk jeg svar fra to jobber jeg hadde søkt på,og begge ville ha meg:-). Den ene er i Asker på et avlastnings hjem for barn og ungdom og den andre er her jeg bor også avlastnings hjem men der er det både for barn og voksne.

I går onsdag dro jeg til Drammen siden jeg først skulle til øre, nese, hals klinikken på Drammen sykehus. Og etter det kjørte jeg og parkerte hos en god venninne som bor på Åsiden. og der fra tokk jeg jeg meg en gå tur til drammen. Den turen tokk sirka 1 og en halv time. Det var så deilig å avslappende å gå og se på de flotte fargene som hadde kommet på trærne. Og hvertfall deilig når sola skinte selv om det var ganske kaldt på morningen. Når jeg kom til Drammen gikk jeg rundt og tittet i butikkene, og kjøpte dåpsgave til mitt nyelige gud barn.

Det var litt morsomt siden jeg hadde så god tid, gikk jeg rundt å så på prisforskjellene på ting i de forskjellige butikkene. Og det var to ting jeg så på og den ene tingen var en mascara på H&M og Lindex og en kalender på Libris og Ark. Mascaran på H&M kostet 129kr og på Lindex kostet den 160kr og kalenderen kostet 230kr på Libris og på Ark kostet dem 199kr. Så det lønner seg å ha god tid når man shopper og se på prisen på de tingene man skal ha i de forskjellige butikkene:-)

hva gode venner er og vennetyper

I dag har jeg lyst til å skrive litt om hva en god venner er for meg og forskjellige vennetyper.

I løpet av mitt korte liv så har jeg opplevd mange forskjellige venner.

Noen av de vennene jeg hadde påvirket meg negativt og noen positivt. Det som er greia med noen venner er at noen venner er der en periode også blir dem plutselig borte og kommer tilbake når det passer dem. Og i løpet av den tiden de er borte, svarer dem ikke når man ringer eller sender dem meld. Og de tar null kontakt selv. Sånne venner er ganske irriterende og slitsomme å ha. Man vet sjeldent hvor man har dem og om man kan regne med dem når man trenger en hånd å holde i. sånne venner har jeg funnet ut at jeg ikke orker å ha i livet mitt. Fordi jeg ikke orker å ha noen som kommer når det passer dem. Slik er ikke et godt vennskap bygd, at den ene skal sitte å vente å lure på når en venn kommer og går på den måten de gjør det på.

Jeg har en del venner som jeg ikke har så god kontakt med hele tiden. Vi snakker sammen i ny og ne og sender sms og holder hverandre oppdaterte. Og det som jeg har funnet ut med disse vennene er at uansett hvor lang tid det har gått siden vi snakket sammen sist, så er det like kos å ta opp kontakten igjen. Og samtalen og kjemien er der uansett hvor lenge det har gått siden sist vi pratet sammen. Slike venner er gode å ha.

Og noen venner har jeg kontakt med hverdag. De vennene er også gode å ha. De er som levende dagbøker man kan snakke med om alt som man har opplevd gjennom en sliten, irriterende eller bra dag.

Det som er tingen med meg, som kanskje noen venner irriterer seg over. Og det er at jeg er så følsom på når venner ikke svarer på sms eller når man ringer. Og spesielt når de da ikke ringer tilbake etter å ha lagt igjen et anrop eller to. Forda begynner jeg å tenke, åh nei har jeg gjort noe galt/sakt noe galt. Siden hun ikke vil svare på sms eller ringe meg opp igjen. Det er slik jeg tenker fordi jeg er ganske følsom på det jeg tenker på som avvisning. Og det er pga at livet mitt som barn i Colombia var fylt med avvisning fra mamman min og andre voksen personer som skulle passe på meg.

Det er noe jeg driver å jobber med, men ikke alltid så lett. Et godt vennskap går ut på mye av det samme som et kjæreste forhold

Gi å ta

Åpenhet

Ærlighet

Trofasthet

Dele glederDele sorger

Til å stole på

Og mye mye mer

For meg er gode venner mye viktigere enn en kjæreste. Det mener jeg fordi at kjærester kommer og går, men har du en god venn så holder man på den hele livet ut. Noen kan da tenke ok hvis hun mener det, så har hun kanskje ikke truffet den riktige gutten. Og nei det har jeg heller ikke, ikke ennå. Men som sagt man kan leve mange år uten en kjæreste. Men det er vanskelig å leve et godt/bra liv uten gode venner

mine venner<3

mine planer nå og frem til januar 2011

Som jeg har nevnt tidligere er, at jeg nå er ferdig som lærling og har fått fagbrevet i barne og ungdomsarbeider. Så nå om dagen er jeg på jobb jakt. Jeg har søkt to jobber. Den ene er på et avlastningshjem for barn og ungdom og den andre er barnehjem for barn og ungdom. Jeg håper virkelig på at jeg får en av jobbene:-)

Planen min er å jobbe masse og mest mulig dette året og neste år. For jeg har planer om å reise 4 mnd til Costa Rica og 4 mnd til Guatemala.I Costa Rica skal jeg gå på språkskole og lære meg spansk og ha litt ferie. Og i Guatemala skal jeg bruke spansken jeg har lært meg og jobbe med barn som bor på barnehjem.

Til Costa Rica reiser jeg med EF språkreiser (http://www.ef.no/master/ils/destinations/costa-rica/).Og til Guatemala reiser jeg med Atlantis ( http://www.atlantis.no/).

Det har alltid vært min drøm å reise og jobbe med barn i andre land + å lære mitt morsmål(spansk).
Gå inn å ta en titt på internett sidene,hvis dere lurer og er mer interessert.

Every life has a story

Things change , and friends leave. But life doesn’t stop for anybody.

You never know how strong you are. Until being strong is the only choice you have.

Fall in love or fall in hate. Get inspired or be depressed. Ace a test or flunk a class. Make babies or make art. Speak the truth or lie and cheat. Dance on tables or sit in the corner. Life is divine chaos. Embrace it. Forgive yourself . Breathe , and enjoy the ride.

Live the life that you love. Love the life that you live.

Real girls aren’t perfect, perfect girls aren’t real.

There comes a point in your life when you realize who matters, who never did, who wont anymore, and who always will. So don’t worry about people from your past, there’s a reason why they didn’t make it to your future<3 .

Life :Its all about taking chances; about doing something everyone said you couldn’t do; its about acting goofy; its about not caring what other people think; its about learning to love what you have.

The only people you need in your life are the ones that prove they need you in theirs.

Life is a road, hard to find the right one & easy to find the wrong one.

If you get a chance, take it. If it changes your life, let it. Life is a song.

Love is the music. Life it’s a journey. Not a destination.

Its sad when people you know become people you knew, when you can walk right past someone like they were never a big part of your life, how you used to be able to talk for hours and how now can barley even look at them.

You can spend minutes, hours, days, weeks or even months over analyzing a situation, trying to put the peaces together, justifying what could’ve would’ve happened- or you can just leave the pieces on the floor and move the fuck on.

If life was easy . Where would all the adventures be?

tanker om det å være adoptert

Det å være adoptert er ikke lett for alle. Det kommer ann på alder skjønn osv.

Jeg var 6 år når jeg kom til Norge. Når man er 6 år så er man ganske stor og husker masse. Når man er 6 år så har man på en måte funnet ut av hvem man er. De første leveårene bruker man på å finne sin identitet og plass i denne verden. Og det hadde jeg så klart gjort. Jeg husker godt da mine nå værende mamma og pappa og broren min hente meg i Colombia. Jeg klarer fint å se det for meg:-)Jeg skjønte ikke hva de sa, jeg så at de var annerledes enn meg osv. men det gikk seg fort til at jeg fant min plass i den familien.

Gjennom barneårene i Norge så har jeg hatt det utrolig bra. Jeg lærte meg norsk fort, hadde mange venner og var flink i sport. Jeg var veldig heldig og ble ikke mobbet verken for hudfargen min eller at jeg var annerledes en de andre. Det har vel kanskje med at jeg tilpasset meg den nye kulturen min så fort. Men det er slik barn er, de er tilpassnings dyktige.

Det var ikke før i ungdomsårene jeg slet en del med det å være adoptert. Siden jeg kom til Norge når jeg var 6 år så husker jeg masse og da hadde et savn etter mitt tidligere liv. Jeg husker at av og til kunne jeg huske igjen lukter som jeg forbant med Colombia. Jeg slet en del med savnet etter min biologiske mot fordi jeg husket henne utseende messing og hadde noen gode minner/opplevelser med henne.

Jeg ga meg selv skylden for mye som hadde skjedd i Colombia som for eksempel: at det måtte være noe galt med meg med tanke på at mamma ikke ville ha meg. At jeg ikke var noe snill unge osv.

Det er tanker som har gjort at jeg har slitt en del med min selvtillit og selvbilde.Men jeg har fått hjelp til å tenke annerledes og slik jeg tenker nå er at min biologiske mor ga meg bort fordi hun ønsket at jeg skulle få et bedre liv enn det hun kunne gi meg. Min biologiske mor skal ha all ære for at hun tokk det valget hun tokk og klarte å gjennomføre det. Jeg har hørt i så mange år at det skal mye til for at en mor gir fra seg et barn. Det skal mye mot, mye kjærlighet til sitt barn for å klare det. Og det må min biologiske mor ha hatt.

Hadde det ikke vært for henne hadde jeg ikke vært her jeg er i dag. Det som jeg også tenker på som adoptert er at, vi som adopterte er faktisk mer ønsket enn andre barn. Fordi våre adoptiv foreldre har valgt oss, de tar oss i mot som sine egne<3>

Meg i bilder:-)

mine fantastiske venner, som jeg ikke hadde klart meg uten<3

Jeg har så sinnsykt mange fantastiske venner som jeg har lyst ti å skrive litt om.Venner for meg er de som stiller opp, de som aldri svikter, alltid hører på det du har å si, som er trofaste, som er åpne og ærlige, som man kan ha det gøy med og gråte med.

En av mine beste venner heter Charlina. Hun er en jente jeg ble kjent med på barn og ungdoms linja på vgs. Charlina er en søt rastløs person som elsker fart og spenning. Og det er noe av det jeg også liker, så på noen sider er vi like og noen ikke. Men det er slik det skal være. Man trenger ikke være helt like i personligheten eller interesser selv om man er venner.Charlina er en person som jeg kan regne med fordi det har jeg opplevd. Hun var der for meg når jeg trente henne. Jeg er masse glad i deg Charlina

Så har vi Fadderen min Cecilie Cecilie valgte jeg som min dåps fadder når jeg skulle konfirmere meg. For før jeg konfirmerte meg så måtte jeg døpes fordi mamma og pappa ikke hadde noe papirer fra Colombia om at jeg var døpt. Og jeg var gammel nok til å kunne velge faddere selv og da valgte jeg Cecilie. Jeg kaller henne mer fadder en Cecilie. Fadder har gjort en fantastisk jobb som fadder. Hun har vært der for meg i gode og onde dager. Jeg og fadder har et veldig åpent og ærlig vennskap. Og det er godt. Jeg vet at jeg kan prate med henne om alt og hun sier hva jeg burde gjøre og ikke gjøre. Jeg har bodd hos fadderen min en kort periode når ting var tøft og det var så godt. Å være hjemme hos henne føles som mitt hjem. Jeg er super glad i fadderen min. hun har nå to barn(to jenter) som jeg nå har blitt fadder til så håper vi klarer å holde fadder tradisjonen.

Også har vi min fantastiske gode venn Randi. Hu er bare utrolig herlig person med masse utstråling. Hun er 54år men er ikke som 54åringer flest. For å være helt ærlig tror jeg ikke den dama er 54 år, det er mer futt og liv i den dama her enn det er i meg:PRandi er full av liv, stort hjerte for andre, hjelpsom, varm, ærlig, god humor, og en aktiv dame som står flere mil på ski og sykler flere mil.Hun er utrolig flink til å snakke og gi råd når ting er vanskelig og tøft. Hun har en utrolig motiverende måte å snakke på. Når hun gir råd om noe så tenker man “åh slik må jeg prøve å tenke” eller “åh det må jeg prøve på“. Hun og mannen har et utrolig fantastisk forhold. De har det sååå gøy sammen, er sååå trygge på hverandre og elsker hverandre. De to er et bra forbilde på åssen et forhold skal være:). Det er alltid koselig å være sammen med Randi og Sven Roger.

Så har vi Vibeken min. Min gamle ungdomsskole lærer. Hehe vår første time sammen gikk ikke så bra. Jeg var den verste jenta man kunne tenke seg. Var ekkel og frekk mot stakkars Vibeke som hadde sin første time som lærer i vår klasse. Men det endte godt, vi ble perlevenner.Det var tøft å være venner når hun var min lærer og jeg var hennes elev. Men vi klarte oss gjennom de tøffe tidene. Og fortsatt den dag i dag har vi kontakt og har det så bra når vi møtes. Vibeke og jeg har et åpent og ærlig vennskaps forhold, vi snakker i et sett når vi er sammen. Tror vi kunne ha pratet sammen i flere dager hvis vi hadde hatt muligheten til det.Vibeke er ærlig, gæren og morsom å være sammen med. Hun er også et par år eldre enn meg men det merker ikke jeg så mye til og det gjør ikke hun heller. Masse glad i denne dama.

Hilde min venn. Er er ung dame med mye krydder hehe:P Når jeg er sammen med henne så er det aldri kjedelig, vi ler, prater og danser.Hilde er noen få år eldre enn meg hun også men ikke så mange år:PVi ble kjent når hun var vikar i den barnehagen jeg jobba i for 2 år siden snart. Vi fant veldig fort tonen.Vi fant tonen for når vi snakka om opplevelser følelser og syn på ting. Hilde er fra Iran men ser mer latina chic ut. Masse glad i deg selv om vi ikke er så mye sammen om dagen.

Onur er som en mor for meg. Jeg ble kjent med henne og familien hennes når de flytta inn noen få meter fra der jeg bor. Da var dattera hennes Sofia bare 2 år og verdens herligeste(det er hun fortsatt) og noen år etter kom verdens herligeste gutt Oskar. Begge barna er jeg kjempe glad i og ser på som mine små søsken. Jeg har vært så heldig og fått vært med og fulgt dem gjennom oppveksten i mange år nå, og det synes jeg er kjempe kos, spennende og gøy:) Onur er opprinnelig fra Tyrkia. Har aldri vært der og skammer meg litt over det med tanke på at hun er der fra og Tyrkia er et av de mest besøkende lendene blant turistene. Du må ta med meg dit en gang Onur:D Onur er den søteste godeste herligeste personen jeg kjenner til. Hun er en kjempe god mor med masse mors kjærlighet til barna sine og meg.Jeg elsker å være hos de. De tar meg i mot med åpne armer og får meg til å føle meg velkommen. Onur lager verdens beste salat nam nam:)super glad i deg Onur.De som ikke er nevnt, er ikke glemt

this is me

Hm hvor skal jeg begynne.

Som sagt heter jeg Gloria og er 21 år for de som ikke vet det.

Jeg er opprinnelig fra Colombia.

Jeg er er adoptert og kom til Norge når jeg var 6 år, yes jeg var ganske gammel. Er ikke vanlig å adoptere barn som er så stor som det jeg var, men mamma og pappan min ville ha meg.Jeg er nå ferdig utdannet som barn og ungdoms arbeider. Det syne jeg er kjempe gøy og spennende.

Helt fra jeg var liten har jeg elsket barn, så det er vel derfor jeg har valgt å jobbe med barn og ungdom.

Min drøm er å kunne jobbe med barn i uland, som enten har opplevd krig, vold eller mistet foreldrene sine. Eller jobbe med det samme her i Norge. Jobbe med barn og ungdom som sliter på hjemme fronten og som har behov for å bli hørt å sett av en voksen. Det jeg vil bidra med er å hjelpe andre barn og ungdom til å få en bedre hverdag både på skolen, fritiden og hjemme.Det å være med på å forme noens liv er helt fantastisk å kunne være med på.

Ellers er mine interessert å spille fotball.Fotball er noe jeg har elsket helt siden jeg var en liten jente. Ellers trener jeg på Jimu. Jeg er nok en litt sporty type selv om det kanskje ikke ser slik ut. Men jeg trives best etter å ha vært i fysisk aktivitet.En annen aktivitet jeg elsker er å Shoppe hehe:pHvilke jenter er det som ikke elsker det??Det har jeg alltid lurt på, hvorfor liker ikke gutta det like mye som jentene??

Eller ser jeg på meg selv som en positiv, glad/blid jente som elsker å bli kjent med nye mennesker. Man kan lære mye an bøker, men jeg tror man lærer best av andre menneskers.Jeg har mine dårlige dager som mange andre har, men er nok flink til tider til å skule det.

Ting jeg liker:barn,snowboard,sommer,fotball,være med venner,shoppe,kino,være i aktivitet.One Tree Hill(tv serie),rosa,bli kjent med nye mennesker,The Hills(tv serie),gå turer i skogen,trene på Jimu,senga mi,puta mi,make-up,klær,sko.

Ting jeg ikke liker:falske mennesker,fyll,krig,folk som tror de er bedre enn andre,nyheter,lese avis,rydde,vold,mobbing,høre noen spy,telefon selgere,utroskap,venner som svikter,respekt løse mennesker.