fredag 25. juni 2010
Colombia i film
Colombia er kjent for å ha rytme, og det får du se her med disse filmene med forskjellige dansetyper som merengue, reggaeton og bachata
merengue:
reggaeton:
bachata:
torsdag 24. juni 2010
Gran Canaria in my heart
Skal ned dit nå i juli sammen med hu jeg er støttekontakt for. hu og familien dro 23. juni så de er der når jeg kommer. Åh jeg misunner de så sykt, de skal være der i 4-5 uker. Jeg vil å være der så lenge.
Før jeg bestemte meg for å dra til Costa Rica så tenkte jeg faktisk på å dra til Gran Canaria og bo der og jobbe i en norsk skole. Men som jeg tenkte at det er lettere og dra til Gran Canaria når man vil og føler for det enn å dra til Costa Rica. Jeg er godt kjent i Gran Canaria nå så for den sak skyld kunne jeg fint dratt ned dit alene(noe jeg har veldig lyst til å gjøre å. synes det høres så deilig ut å dra på ferie helt alene,bare tenke på seg selv, gjøre ting når man selv føler for det,stå opp når man vil og gå å legge seg når man vil). Men Costa Rica er et fremmed sted for meg og da er det greit å reise med en organisasjon som hjelper deg og er der når jeg enn skulle trenge det. Bildene som er lagt ut er fra Amadores stranda, det er den fineste stranda i Gran Canaria synes nå jeg.



Hvorfor jeg ikke har kjæreste

Og derfor tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om det. Grunnen til at jeg ikke har kjæreste er mange. Jeg vil vente med å få meg kjæreste til jeg er ferdig med det jeg vil gjøre med meg selv alene. Jeg skal ut å reise i januar ca. og da tenker jeg at hvis jeg da har type så ville det vært vanskelig for meg å reise bort fra ham i 3mnd. Og dette er en reise jeg har drømt om å ta i mange år så vil ikke at en gutt skal komme i veien for at jeg ikke får gjort det. Folk tenker; men da kan jo dere dra sammen. Svaret for meg er; ja vi kan dra sammen, men det er noe jeg ikke vil. Fordi jeg tenker slik at uansett hvem du drar med om det er en venninne eller en kjæreste så vil fokuset være mer på venninna eller kjæresten. Men jeg vil ha fokuset på å gjøre den jobben jeg ønsker å gjøre for de barna jeg skal hjelpe. Jeg vil være der for dem og se dem hele tiden.
Andre grunnen er at jeg vil være litt alene lære meg selv å kjenne og faktisk nyte den tiden jeg er alene. Jeg har ofte tenkt; hvorfor stresse med å få seg kjæreste, når man da kommer til å leve med ham i noen år eller kanskje hele livet? Er det ikke greit da og faktisk prioritere den tiden man har med seg selv som singel. Hehe noe som egentlig er litt funny er det at jeg faktisk stresser mer i tankene mine når det kommer til det å få barn. Jeg har alltid sakt at jeg vil ha barn og jeg vil ha mange barn. Barn er noe jeg elsker, barn er morsomme, barn er ærlige, barn sier det de tenker, barn dømmer deg ikke osv. Men jeg vet jo det at for å få barn må man finne seg en mann som man har lyst på barn med. Jeg har ikke lyst på barn med hvem som helst, jeg vil ha barn med den mannen jeg elsker og den mannen som elsker meg for den jeg er.
mandag 14. juni 2010
Musikk jeg digger om dagen
Jeg elsker musikk. Musikk får meg til å tenke over ting og får meg til å sette følelser på ting.
Musikk gir meg:
glede
energi
gode tanker
følelser
avkobling
Her kommer det noen sanger som jeg digger. Dette er sanger med litt fart i:-)
Stamp On The Ground-Italobrothers
Alors on danse-Stromae
Ravers In The UK-Manian
Stereo Love-Edward Maya & Vika Jigulina
Tiny Dancer-Dj Ironik ft Elton John
WooHoo (Feat. Nicki Minaj)-Christina Aguilera
Allez Olla Olé (Eurovision 2010 - France)-Jessy Matador
Fuck up-Sirius
We No Speak Americano-Yolanda Be Cool & DCUP
og noen rolige sanger:
Love The Way You Lie-Eminem Feat. Rihanna
Little House-Amanda Seyfried Dear John Soundtrack
The Touch-Maria Arredondo
Shine(Eurovision 2010 - Georgia)-Sofia Nizharadze
My Dream(Eurovision 2010-Malta)-Thea Garrett
Drip Drop(Eurovision 2010 - Azerbaijan)-Safura
Love Is Your Color-Leona Lewis Ft. Jennifer Hudson
I Love You-Tone Damli
Håper det er noe som faller i smak for dere også:-)
søndag 13. juni 2010
tanke boxen

Som sagt har jeg slitt en del psykisk, men det er nå over. Jeg har kommet meg opp og frem.
Så tenkte jeg ville dele med dere mine fremskritt etter at jeg ble frisk.
- jeg har kommet meg ut i jobb
- jeg klarer lange dager på jobben
- jeg ser mer positivt på livet
- jeg ser fremover
- jeg har blitt sterkere følelsesmessig
- jeg har blitt flinkere til å sette ord på hvordan jeg føler meg
- jeg har blitt flinkere på å sette egne grenser
- jeg har forstått at hvis ikke jeg tar vare på meg selv så er det ingen andre som gjør det.
For mange høres disse tingene ut som en selvfølge, men det er det ikke. Har man vært langt nede i kjelleren er det ikke lett å komme seg på jobb eller møte venner eller tenke på hygiene.
Når jeg var sterkt deprimert skrev jeg masse om hvordan jeg hadde det. Og når jeg leser det nå så synes jeg at jeg var flink til å sette ord på de følelsene jeg hadde. Før jeg ble syk beskrev jeg meg selv som en Gloria med mange sterke farger fordi jeg var full av liv, blid og fornøyd. Men når jeg ble sykere og sykere ble jeg en Gloria med svarte og grå farger, jeg var da en Gloria som var trist, jeg så ingen farger, jeg så ikke livet, ja jeg så veldig lite.
Men nå er jeg på toppen av fjellet igjen,der hvor jeg hører hjemme:-). Etter det jeg har vært gjennom så har jeg klart å snu om det til noe positivt. Jeg tenker at det jeg har vært gjennom gjør meg til en person som kan sette meg lettere inn i andres menneskers livskriser. Man må ha vært gjennom en livskrive med seg selv for å kunne forstå hva andre er gjennom og hvordan de har det. Det er mye man kan lese seg frem til og lære,men den beste måten å lære på er å oppleve det man leser. Jeg har lest mye om fødsler, men jeg kan ikke forstå hvordan det er å føde før jeg faktisk har gjort det selv og slik er det med andre som tror de forstår uten å ha vært gjennom tøffe perioder. Jeg sier ikke at folk ikke forstår,men de kan ikke helt 100% sette seg inn i hvordan andre har det. Men empati og medfølelse er jo viktig for den som sliter for det:-)
Hva tenker og tror dere om det??
mandag 31. mai 2010
sommer og sol rattata






søndag 23. mai 2010
Ting som gjør meg glad
Livet er topp

Dette bildet er fra Colombia da mamma,pappa og broren min hentet meg. allerede da hadde jeg lært meg at når man ligger i et basseng med kjærlighet på pinne,solbrillene på og badering,så var livet herlig:-P
Det du ikke dør av, blir du sterkere av.
Du lærer så lenge du lever.
Jeg er så glad for å ha blitt bedre kjent med meg selv. Det høres ganske teit ut når man tenker over det, men samtidig ikke. Det er viktig å kjenne seg selv. Når man kjenner seg selv vet man hva man vil med livet og hvilke valg man skal ta for å komme dit man vil.
Pga min bakgrunn så har jeg vært en ganske usikker jente. Jeg har tatt valg ut i fra hva alle andre mente og ville, jeg har tenkt på alle andre enn meg selv. Jeg var misfornøyd med meg selv men forgudet andre. Slik skal det ikke være. Som mange sier at hvis du ikke tar godt vare på deg selv er det ingen andre som gjør det. Man lever med venner i mange år, men den som man lever lengt med er enn selv. Passer vi ikke på oss selv, så blir man utslitt og syk.
Det nærmeste forholdet man har er det forholdet man har til seg selv. Fantastisk å tenke på egentlig. Ingen kjenner meg bedre enn det jeg kjenner meg selv og slik skal det være. Hvis andre kjenner deg bedre enn det du kjenner deg selv, så er det på tide å ta kontroll over sitt liv å bruke tid på å bli kjent med seg selv. Det er verdt tid og krefter.
Jeg er så fornøyd med livet mitt slik jeg har vært med på å forme det til nå. Jeg har mange flotte herlige mennesker rundt meg som jeg setter stor pris på. Jeg er så glad for at jeg kan bruke meg selv i det jeg gjør og det jeg jobber med. Livet er herlig og det å være et menneske som former seg og lærer noe hver dag er bare topp
torsdag 6. mai 2010
ut på tur i sol og regn:-)
mandag 26. april 2010
Min ID

I dag vil jeg snakke om det å ha foreldre som jeg ikke ligner på verken i hudfarge eller i dna.
Som jeg helt sikkert har skrevet før så kom jeg til Norge når jeg 5-6år. Som 5-6åring så har man rukket å få seg en identitet ut i fra den familien man har og samfunnet man lever. Men den identiteten min varte ikke så lenge før jeg flyttet til et heeelt annet land. I Colombia snakker de spansk, i Norge norsk. I Colombia er det sommer hele året, i Norge er det 4 årstider(vinter, vår, sommer og høst). I Colombia er det mye kryddret god mat, i Norge mye god mat men ikke like kryddret. ja mange forskjeller mellom Colombia og Norge.
I det siste har jeg tenkt mye på min biologiske mor. Jeg fikk de 3 første leve årene sammen med min mor. Den dag i dag så husker jeg fortsatt den dagen hun leverte fra seg meg (og dette uten barnevernet innblandet).
Historien kommer her: hun kjørte av gårde med meg foran på skuteren sin. Hun kjørte meg til et sted jeg ikke hadde vært før. Hun satte meg av og kjørte av gårde uten å se tilbake eller vinke til meg. Og stakkars lille meg viste ikke at det var siste gangen jeg så henne. Hadde jeg vist det så ville jeg gitt henne den siste klemmen og fått en klem av henne. The end.
Den dagen surrer i hodet mitt som en film.
Savnet etter min mor har vært en av de største tingene jeg har slitt med. Men det har roet seg mye de siste årene.
Og grunnen til at jeg har hatt et sårt savn etter henne er jo fordi jeg husker henne så godt. Og fordi jeg alltid har sett på mamman og pappan min her i Norge som ikke ligner på meg. Og grunnen til at jeg savner henne er jo fordi jeg savner å ha noen å kunne ligne meg selv med. Mange kan jo se at de ligner på sine foreldre og de får høre at de ligner på foreldrene sine. Men det har ikke jeg sett eller fått høre. Jeg har fått høre at jeg har en litt lik væremåte som mamman og pappan min, men det er det. Jeg kan jo ikke se på dem og tenke << åh jah øye fargen eller formen på nesa har jeg fått fra mamman min eller pappan min>>.
Men selv om jeg har et savn etter mamman min så sier jeg ikke det at jeg er missfornøyd med dem. Jeg er glad i dem og glad for at de har gitt meg et liv som mine foreldre ikke kunne ha gitt meg. De har vært der 150% for meg som foreldre og gjort jobben sin bra, og fortsatt gjør det.
tirsdag 23. februar 2010
litt fra tankeboksen min:-)

skriver litt om livet mitt nå og hva jeg tenker om det med å ha det bra med seg selv:-)
Jeg har ikke så mye fokus på gutter og det synes jeg er herlig. Jeg trives som singel og funnet ut av hva som betyr mest for meg i denne perioden jeg er i nå.
forholdet mellom meg, mamma og pappa er blitt mye bedre den siste tiden. Vi blir ikke så sure på hverandre og vi ser hverandre mer nå enn det vi gjorde før. Det er lettere for meg å inkludere dem inn i mitt liv og fortelle dem ting som skjer i livet mitt, det er egentlig veldig godt.
Alt er bare bra nå. Selv om jeg i perioder kan ha ned turer så kommer jeg meg fort opp igjen. Grunnen til det er at jeg nå har blitt bedre kjent med meg selv og hører på kroppen min og magefølelsen min når ting begynner å gå nedover. Og grunnen til det er fordi jeg har det bra med meg selv. Jeg aksepterer meg selv mer, tryggere på meg selv og er stolt av den jeg er og dit jeg har kommet i livet.
Jeg tror at den beste lykken finner du i deg selv, selv om man kan finne lykken med andre. For å finne lykken med andre må du først ha funnet lykken med deg selv, og der er jeg på god vei.
Før så trodde jeg at det ikke var så viktig å akseptere seg selv og være fornøyd med seg selv. Men det kan jeg virkelig si med hånden på hjertet at det er kjempe viktig. Det er så mye motstand i livet og mennesker som bryter deg ned og mennesker som kommer og går. Men en ting man aldri kommer unna er seg selv, verken hvordan man har det eller føler seg. Det er viktig å kjenne seg selv og finne taktikker for å klare seg i livet. Har man et godt selvbilde er det vanskeligere for folk å tråkke deg ned og si slemme ting om deg. For det er ikke andres bekreftelser du trenger, men faktisk din egen. Ingen kjenner oss bedre enn det vi kjenner oss selv, og takk gud for det
Happiness is like a butterfly; the more you chase it, the more it will elude you, but if you turn your attention to other things, it will come and sit softly on your shoulder.
Who loves me more than my friends and family? my self:-)
fredag 19. februar 2010
jobben min:-)

Jeg har lyst til å skrive litt om den jobben jeg har nå. Som dere kanskje leste tidligere i bloggen så hadde jeg fire jobber men nå har jeg trappet ned til en jobb og den er på 85.9 %. Gått inn i vikariat til en som er sykemeldt.
Det er en kjempe spennende jobb.
Kanskje jeg burde nevne hva jobben er? Jo det er et avlastningshjem for syke og mindre sosialt fungerende barn og unge voksne mellom ca 10år-22år. Det er kjempe spennende og gøy. Jeg lærer så mye hver dag og ingen dager er like, herlig. Og prikken over i’en er at det er mange flotte herlige kollegaer jeg jobber med. Vi kommer så godt overens og det er kjempe god stemning med mye humor.
Selv om det er en topp jobb så er det krevende. Det er krevende fordi man jobber med barn som ikke kan uttrykke seg verbalt, noen av brukerne bruker tegn. De har sine egne tegn, så det var veldig krevende i begynnelsen å lære seg alle tegnene dems + at mange av tegnene kan stå for forskjellige ting. Når de ikke blir forstått så utagerer de ved å tisse på seg, lugge, klype, slå og bite. Heldig vis så er det ikke så ille og ofte det skjer hvis man er i forkant før ting skjer.
Jeg ser på den jobben jeg gjør som givende og god for brukerne. Jeg husker at før så syntes jeg så synd på syke barn, men det synes jeg ikke lenger. Med tanke på at de har det faktisk ganske bra. De lager god lyder, ler og koser seg masse når de er hos oss. Brukerne og foreldrene til brukerne er heldige som bor i Norge og har det avlastnings tilbudet vi har. Hvis man tenker etter så er det mange land som ikke har dette tilbudet.
Min kjære Julie

Hm were to start?
Det har vært noen tøffe siste mnd. Mitt første og kjæreste gud barn på 3 år har fått leukemi også kalt blodkreft. Det var veldig tøft og trist å få høre den dårlige nyheten fredag den 13. November 2009. Men heldig vis så har hun klart seg bra og er en sterk, nydelig og tøff jente. Hun forstår mye om den sykdom og det er så gullig å høre på når hun snakker om de dumme kreftcellene i kroppen som skal ut av kroppen. Julie som hun heter er bare så nydelig, hun er nydelig med hår og uten hår. Julie er som en søster for meg som jeg er utrolig glad i. Og foreldrene til Julie er bare helt fantastiske. De inkluderer Julie i det som skjer og gjort henne trygg.
(bildet er av meg,Aurora og Julie)
torsdag 22. oktober 2009
Denne uka(uke 43)

For de som ikke vet det, så fikk jeg begge jobbene jeg søkte:-).
Den ene i Asker og den andre i Røyken:-)
Så denne uka har jeg vært på opplæring på jobben i Røyken. det har vært veldig spennende og gøy, men også litt små skummelt pga diagnosene til de jeg jobber med.
I morgen fredag skal jeg på opplæring på den jobben i Asker, gleder meg:-)
Akuratt nå så har jeg faktisk 4 jobber.
- avlasterjobb
- Røyken jobbem
- Asker jobben
- gammlehjem jobben
men jeg kommer nok til å si om den jobben på gammlehjemmet pga at det faktisk ikke er innen for det jeg er utdannet.
Jeg trives best når jeg jobber. for da går tiden fortere, møter nye mennesker, lærer mye nytt, for utfordringer man kan vokse på og mye mye mer:-)
gud barna mine<3


Denne uka
hva gode venner er og vennetyper


Gi å ta
